Urtehagens I. Magnifica Tzhar Drillo. (Vår vakre Schapendoes-gutt)

SCHAPENDOES;

OPPHAV:
Schapendoes (rett oversatt «saue­bikkje») er en herlig langhåret gjeterhund, mellom 40 og 50 cm i skulderhøyde med opprinnelse fra Nederland.
Rasen tilhører den vidtspennende gruppen med langhårete gjeterhunder med kraftig bepelset hode, beslektet med Bearded collie, Puli, Owczarek nizinny, Old English sheepdog og Briard.

OPPRINNELIG BRUK:
Schapendoes er en gjeterhund som ble brukt, og også i dag, brukes til å gjete sau. På grunn av dette er det nødvendig at rasen har stor utholdenhet, bevegelighet og raskhet.
Evnen til å hoppe er viktig, likeså at den er lettlært, og har vilje til å arbeide selvstendig. Rasen må være en typisk gjeterhund av temperament, konstitusjon og sjel.
Schapendoes er også en utmerket familiehund.

Selvstendig arbeid ligger i blodet, og den gjør gjerne det den tror eieren vil at den skal gjøre, men får den for lite aktivitet er den også oppfinnsom, og resultatet kan gjerne bli noen hyss.

TEMPERAMENT:
Munter, livlig, vennlig og humørfylt.
Hvem vil vel ikke ha en kamerat som blant sine karakteregenskaper har et godt humør som standard.
Schapendoesen er temperamentsfull uten å være nervøs eller aggressiv, en freidig entusiastisk hund. Som gjeter­hund er den ikke tilbøyelig til å streife.
Den trives best sammen med familien og familiens andre dyr.

Det er en hund som knytter seg tett til familien sin og "hjemme-alene-problemer" kan dermed oppstå.

PELS:
Pelsen er lang, ca. 10 cm, (eller mer) bølgete (shaggy), men ikke krøllete, og med underull. Alle farger og fargenyanser er tillatt. Den voksne pelsen er lettstelt, en gjennomgreing hver 14. dag pleier å holde.

***************************************************************
Schapendoes rasestandard:

Helhetsinntrykk:
Schapendoes skal være en lett bygget hund, langpelset og med en mankehøyde på 40-50 cm. Bevegelsene skal være energisparende og fjærende. Rasen har en oppsiktsvekkende evne til å hoppe.
Schapendoes skal være noe lengre enn den er høy.

Temperament:
Rasen skal være glad, livlig, vennlig og aktiv.

Hodet:
Den kraftige pelsveksten gir et inntrykk av at hodet er større, og også bredere og høyere, enn det i virkeligheten er. Skallen skal være nesten flat med moderat markert pannefure og kraftig markerte øyebrynsbuer. Den skal være ganske bred i forhold til dens lengde, nemlig litt bredere enn avstanden fra stoppen til nakkeknølen. Stoppen er bare lett markert og kinnbensbuene kraftig fremtredende.

Nesepartiet er kortere enn avstanden fra stoppen til nakkeknølen og dets overlinje skal være noe lavere enn skallens overlinje. Nesepartiet smalner kun litt inn, men er hele veien dypt og skal ha en svakt rundet avslutning.
Sett fra siden skal underkjeven, selv med munnen lukket, være helt synlig.
Bittet skal være et normalt utviklet saksbitt.

Øyne:
Øynene er ganske stor og runde, ansatt i normal posisjon i øyeåpningen. De er rettet mer fremover enn til siden.
Fargen er brun og skal ikke gi inntrykk av å være sorte. Det hvite i øynene skal bare være synlig når hunden dreier øynene kraftig til siden.
Uttrykket er frimodig, ærlig og livlig. Øynenes form, farve og uttrykk er meget karakteristisk for rasen.

Øre:
Ørene skal være relativt høyt ansatt og verken store eller tykke.
De skal henge fritt, men ikke tett inntil skallen. De har rikelig med frynser og er meget bevegelige, men bør ikke rage utenfor skallens omkrets.

Hals:
Hodet bæres høyt på en sterk og tørr hals.

Kropp:
Skjelettet er finbygget, smidig og spenstig. Moderat buete ribben i en dyp og lang brystkasse med markert forbryst. Rygglinjen er lett velvet over den kraftige og muskuløse lenden. Buklinjen skal være ubetydelig opptrukket.

Ben:
Rette og parallelle ben med god muskulatur. Forbenas gode vinkler bør fremheve forbrystet. Mellomhånden skal være elastisk.
Bekkenet er plassert i god skrå stilling.
Hasene er lave og moderat vinklet. De skal være muskuløse.

Poter:
Potene er ganske store og elastiske, brede og ovale med sterke tredeputer og rikelig med hår mellom tærne. Sporer er tillatt. Tærne skal være godt samlet.

Hale:
Halen er lang, velpelset og forsynt med fane. Måten en Schapendoes bærer halen på er karakteristisk for rasen. I hvile henger den nedover, under trav bæres den ganske høyt og svinges fra side til side. I galopp strekkes den helt ut. Når hunden hopper skal halen tjene som ror. Er hunden oppmerksom hender det at halen løftes høyt. Men den får aldri bæres stivt over ryggen.

Pels:

En Schapendoes har en tykk pels med tilstrekkelig underull. Pelsen skal være lang, rundt 7 cm eller lengre på bakparten. Den skal være lett bølgete. Tydelig krøllete eller krusete pels er ikke tillatt.
Pelshårene vokser meget tett sammen, de er fine og tørre, men fremfor alt ikke silkeaktig. Der hvor pelsen er lang har den en tendens til å stå ut i "totter" og dette gjør at hunden kan virke omfangsrik, særlig på bakparten.
Rasen skal ha en fyldig hårtopp på hodet og også mustasje og skjegg.

Farge:
Alle farger er tillatt, men blågrått til sort, er tydeligvis mest ønskelig av mange eldre dommere. (Slike dommere virker helt å glemme hva som står skrevet om en Schapendoes rasestandard - Alle farger er tillatt!)

Bevegelse:
Siden en Schapendoes under arbeid galopperer oftere enn den traver, skal dens bevegelser være lette, fjærende og energisparende. Den skal også være god til å hoppe og vende raskt.

Størrelse:
Skulderhøyde for hanner er 43-50 cm, for tisper 40-47 cm.

Feil:
Enhver avvikelse fra standarden er feil og skal bedømmes i forhold til graden av avvikelse.

Diskvalifiserende feil:
Nervøs eller aggressiv oppførsel.

Bemerk:
For hanner gjelder at de skal ha to normalt utviklete testikler i pungen.
***********************************************************
Link til Norsk Schapendoesklubb:
www.schapendoes.no/content/pages/news/welcome.asp
***********************************************************
Link til International Schapendoes Federation
www.schapendoesfederation.nl/